En god og litt bøllete bestevenn

Påsan er ingen reinraset hund. Faren er en Pomeranian og moren er en god blanding av flere sorter. Sannsynligvis finnes det et snev av Terrier i han, da han til tider kan være veldig sta.

Trolig har han også litt vakthund av en eller annen sort i seg. Det skal svært lite til før han kjefter og smeller og vil ut til gatedøra for å passe på. Forhåpentlig vis for å passe på flokken sin, som da er meg og kona.

Hvem som er sjefen er ikke alltid like lett å si. Vi prøver og fortelle Påsan at vi vet best og kan greie oss uten bjeffing, særlig nattestid, men siden han fremdeles er hvalp har han ikke helt sansen for det.. han følger sitt egen hode i det meste.

14. juni 2023 ble han født som en av to hvalper.

Den ene, til venstre på bildet, rusler rund i området rundt Raglamyr på Karmøy i Rogaland.

Vår ligger altså til høyre her på bildet. Litt forskjell er det på de, men ingen av de ligner på foreldrene, hverken størrelse eller pels. Litt farge har de arvet fra moren, men som en kan se på bildet av foreldrene er det kanskje det eneste som minner om opphavet.

Størrelsen til Påsan er kanskje det som stikker seg mest ut i forhold til foreldrene.

Ved et nylig gjensyn med moren var det en stor overraskelse å se størrelseforskjellen. Påsan er kanskje tre ganger så stor som moren og har en pels som hun bare kan drømme om.

Livet med hund har ikke vært bare enkelt. Dette er den fjerde hunden vi har i løpet av førti år, og vi trodde vi var erfarne på dette området. Hvor feil kan man ta..

En hvalp trenger mye omsorg og oppmerksomhet hele tiden. Som pensjonister mente vi at det skulle gå veldig bra, men Påsan er en krevende hund og det meste av dagene går med til ham. Terrieren i han har trolig gjort oppdragelsen ekstra vanskelig. Vi har hatt en Terrier tidligere, og den gav oss mye hodebry med sin stahet.

Selv om vi ikke er i jobb lenger, har vi likevel en del vi skulle ha gjort. Det krever mye planlegging med en vilter hvalp rundt bena. Verst er det i bil. Der trives han ikke særlig godt.

Ser man på hvordan dette har påvirket oss, har hverdagene blitt adskillig travlere enn de var før. Veldig positivt er det at vi er blitt mer aktive og går mer tur. Mange gode kosestunder har det blitt også. Når dagens strev er over er det veldig godt å sette seg i godstolen med en varmende og glad liten hund som gjerne legger snuten under haken vår og sukker av glede etter nok en spennende dag med lek og springing i marka, som akkurat nå er dekket med snø. Noe Påsan elsker.

Før snøen la seg fann vi også ut at han var særdeles glad i å grave i bakken. Rene muldvarpen i det tilfellet. Rett som det var kom Påsan inn fra hagen med pels som var både svart og skitten. Det gledelige var at han sprang til badedøra og var den første til å hoppe opp i badekaret. Bade er virkelig moro..

Siden det er mange nå som kan gi råd, og som skriver bøker og lager tv-program om hvordan man oppdrar en hund, falt vi for fristelsen å kjøpe inn alle slags lektyre for å lære oss å ha hund på nytt.

Her kan vi trygt benytte oss av ordtaket «De lærde strides». Mange råd fra den ene går motsatt av rådene fra den andre, og forvirringen er stor. Kort sagt så gjør vi alt feil uansett hvilke fremgangsmåte vi velger. Ut fra «ekspertene» sine utsagn skulle vi trolig ikke hatt hund i det hele tatt. Noen gir og inntrykk av at skal man ha hund, så er det der all tid skal gå. Alt annet er helt forkastelig, og jobb, hus og hjem er bare heft.

Problemet vårt er antakelig at vi ikke er helfrelste hundedyrkere, og «bare» ønsker å ha en god venn og godt selskap, akkurat slik som de tidligere hundene vi har hatt.

Etter vår mening har Påsan det veldig godt her hos oss. Han får både mat og drikke. Vi går lange turer, han trives i hagen og går i badekaret uten protester.

Pelsen er tykk og rufsete, men lett å kamme og børste, og han røyter ikke. Ligger gjerne på fanget og hviler om dagen, men foretrekker å ligge under sengen vår om natten.

Noen ganger må han ut og tisse midt på natten, men da gir han beskjed og bare en sjelden gang renner det over inne..

Kan han ha det bedre?